Kort oppsummering av prosjektets resultater

Basert på denne studien og tidligere undersøkelser er røttene hos gran bedre beskyttet enn stamme mot råtesopper som bruker sår som inngangsporter. Tråkkskader i forbindelse med husdyr er som regel overflatiske uten dype skader i rotveden, og risikoen for råte via slike skader er mindre enn risiko via dype skader. En mindre andel av tråkkskadene var lokalisert innenfor den mest kritiske sektoren på 50 cm fra rothalsen, og det er disse skadene som har størst risiko for å føre til råteutvikling, med forutsetning at det finns et betydelig smittepress fra sporer til patogene råtesopper i bestanden. I tillegg til økt risiko for råte, kan tråkkskader etter hvert redusere tilvekst hos skadete trær.

Det er tydelig at dyr på utmarksbeite bruker de undersøkte bestand enten som hvileplasser eller flytteruter siden inne i disse bestand var det mange dyrstier men lite grunnvegetasjon pga. høy tretetthet og dermed lav beiteverdi. Dyrenes bevegelsesmønstre og risiko for skader nære rothals vil sannsynlig påvirkes av tretetthet.  Mer kunnskap trenges om hvorvidt kyr og sau skiller seg fra hverandre når det gjelder atferd i eldre produksjonsskog og hvorvidt skogbehandling, f.eks. tynning, kunne redusere tråkking nær rothals. I områder hvor enkelte granbestand blir generelt foretrukket av dyr på utmarksbeite, enten som flytteruter eller hvileplasser, kan regulering av dyrenes bevegelse f.eks. med Nofence teknologi eller kompensasjon for skogeier være forsvarlig for å redusere konflikter mellom næringer på flerbruksområder.