Tilveksteffekter hos foredlet furu

Tilveksteffekter hos foredlet furu

Hovedmålet til prosjektet har vært å beregne forskjeller i tilvekst mellom foredlet og stedegen foryngelse av furu.

Kort oppsummering av prosjektets resultater

Det ble hentet inn data fra fire bestand i Solør i Innlandet. Ved hjelp av epigenetiske metoder ble opphavet til hvert enkelt materialet kartlagt. Prosjektet sammenlignet tilvekst hos naturlig foryngete furu og foredlet furu med samme vekstvilkår, totalt 296 trær. De sådde individene var av Sollerönopprinnelse fra svenske frøplantasjer. Det ble ikke funnet statistisk signifikante forskjeller i total tilvekst og årlig tilvekst. Det kan være forårsaket av epigenitikken, altså hvilke gener som ‘slås’ av og på ved flytting av materialet. Forsøkene og oppfølgingen i frøplantasjene gir antagelig andre vekstvilkår enn i bestandene, og det kan være en medvirkende årsak. Det var veldig mye beiteskader fra elg i området. Det ble ikke målt skadde trær, men det er usikkert om dette har gjort at tallmaterialet er blitt skjevt på en måte.

Basert på denne studien kan det ikke slås fast at det er en foredlingsgevinst i dette Sollerön-frømaterialet når det blir sådd i Solør. Såing har vært viktig for sikring av foryngelsen, ikke minst på grunn av beitetrykk av elg, men man kan ikke si at å så med foredlet materiale gir annen effekt enn å så medbestandsfrø. Frøplantasjene som har levert Sollerön-frøene viser at foredling gir bedre tilvekst, og det er et åpent spørsmål hvorfor det ikke er den samme effekten her. Det kan være forårsaket av epigenitikken, altså hvilke gener som ‘slås’ av og på ved flytting av materialet. Forsøkene og oppfølgingen i frøplantasjene gir antagelig andre vekstvilkår enn i bestandene, og det kan være en medvirkende årsak. Det var veldig mye beiteskader fra elg i området. Det ble ikke målt skadde trær, men man vet ikke om dette har gjort at tallmaterialet er blitt skjevt på en måte.

Det satses på furuforedling og foryngelse av foredlet materiale. Da er det viktig at skogbruket har god dokumentasjon av de faktiske effektene under ‘vanlige’ forhold. Flere slike analyser bør derfor gjøres for ulike voksesteder for å gi et bedre beslutningsgrunnlag for investeringer i foryngelse. Derfor ble det laget en ‘løype’ i prosjektet slik at det blir lettere i framtiden å gjøre denne typen analyser.