Kort oppsummering av prosjektets resultater

For å vurdere slike langsiktige effekter og avdekke eventuelle behov for forvaltningstiltak, er det viktig å følge utviklingen i artssammensetning gjennom hele omløpsperioden. NIBIOs feltforsøk i naturlig blåbærdominert granskog på Vindberg i Voss kommune gir et godt utgangspunkt for slik overvåking. Her er vegetasjonen kartlagt i permanent merkede 1 m² vegetasjonsruter etter både konvensjonell flatehogst og heltrehogst med uttak av GROT. Registreringene ble utført før hogst i 2010, og deretter i 2012, 2014 og 2016, som var henholdsvis 2, 4 og 6 år etter hogst. Effekter to år etter hogst er tidligere beskrevet av Økland mfl. (2016). Detteprosjektet viderefører tidsserien med en ny kartlegging i 2024 – 14 år etter flatehogst – med mål om å dokumentere endringer i artsmangfold, dekning og sammensetning over tid, og sammenligne effektene av de to hogstmetodene.

Denne 14-årige studien fra Vindberg undersøker hvordan konvensjonell flatehogst og heltrehogst med uttak av hogstavfall (GROT) påvirker bakkevegetasjonens artsmangfold og artssammensetning. I alt ble 121 plantearter registrert i 70 faste vegetasjonsruter à 1 m². Før hogst forekom 87 arter. Etter 14 år var artsantallet økt til 92, men sammensetningen var vesentlig endret: 17 arter forsvant, mens 36 nye etablerte seg. Dette viser at hogst utløser omfattende og langvarige endringer, særlig som følge av økt lysinnslipp, endringer i mikroklima og høyere næringstilgang.

Før hogst preget blåbær feltsjiktet. Arten ble sterkt redusert umiddelbart etter inngrepet, men reetablerte seg gradvis, spesielt i konvensjonelle ruter, hvor den etter 14 år nådde opprinnelig dekning. I disse rutene økte også forekomsten av smyle og småbregner. GROT-ruter hadde høyere dekning av nitrofile arter som bringebær og geitrams, som ikke var til stede før hogst. Disse artene etablerte seg i lysåpne og næringsrike forhold. Smyle ekspanderte raskt de første årene, men avtok mot år 14.

I bunnsjiktet ble torvmoser, levermoser og bladmoser sterkt redusert etter hogst. Kun etasjemose og fjærmose økte gradvis i dekning. GROT-ruter hadde gjennomgående lavere dekning og færre mosearter. Artssammensetningen endret seg raskt etter hogst, fra dominans av skyggetilpassede arter til økt forekomst av lystolerante arter. Etter seks år begynte noen arter gradvis gradvis å nærme seg sin opprinnelige tilstand, men etter 14 år var vegetasjonen fortsatt preget av inngrepet.

Rute to år etter hogst, 2012

Rute fjorten år etter hogst, 2024